Sanntids belegg: fra krisetelling til hverdagslig publikumskomfort

Sanntids belegg er antallet mennesker i et rom akkurat nå. Sensorer ved en dør eller en port teller hver passering inn og ut, og den løpende tellingen er passeringer inn minus passeringer ut. Operatørene bruker tallet til å holde seg innenfor en kapasitetsgrense, sende personale dit en sone fylles opp og planlegge åpningstider og arrangementer.

Kort fortalt

• Sensorer ved en dør eller en port holder en løpende telling av passeringer inn minus passeringer ut, og den viser hvor mange som er inne akkurat nå.
• Wi-Fi-basert persontelling viser tilstedeværelsen i et helt rom og hvordan den bygger seg opp og avtar gjennom dagen.
• Kapasitetsgrenser fikk mange lokaler til å installere tellere i 2020 og 2021, og mange operatører beholdt dem til bemanning og publikumskomfort.
• Arenaer, transportknutepunkter og skiftledere bruker tallet til å lede folkemengder om, oppdage køer tidlig og bemanne etter behov.
• En telling er ikke persondata, men det et system fanger opp, kan være det, så spør hva systemet fanger opp og beholder.

Hvilke tellemetoder kan gi et live beleggstall?

Sensorer som måler ved et avgrenset punkt, gir et live tall: 3D-persontellere montert i taket, AI-kameraer, LiDAR-sensorer og, ved innganger der tellingen må være nøyaktig, Xovis 3D-sensorer. Hver person som krysser linjen, telles inn eller ut, så totalen oppdateres etter hvert som folk kommer og går.

Wi-Fi-basert persontelling passer for større og mer spredte miljøer. Den viser hvor mange som er til stede i et rom, og hvordan tallet bygger seg opp eller avtar gjennom dagen. Et live tall ved én bestemt dør krever en sensor rett ved den.

Tallene kan vises på et dashbord, tegnes som et beleggskart over hele området i et kontrollrom eller mates inn i en bredere analyseløsning. Terskelvarsler fungerer i nær sanntid via tilleggsmodulen Crowd Alert. Resultatet er helt aggregert, og det passer både driften og personvernet. Tallet sier at det er 47 personer i sone B, og ingenting om hvem noen av dem er.

Lønner beleggstelling seg fortsatt nå som kapasitetsgrensene er borte?

Det mener mange operatører. Da kapasitetskravene ble avviklet, beholdt et betydelig antall av dem systemene selv om det ikke lenger fantes noe lovpålagt maksimum å overholde. De brukte dataene til bemanning og til å se hvor og når bygningen føltes for full før en klage kom inn, hvilke innganger som ble flaskehalser, og hvilken kafékrok som sto tom gjennom lunsjrushet.

Mange av systemene ble installert i 2020, da lokaler i alle sektorer måtte vite hvor mange som var inne akkurat nå, og et omtrentlig tall eller en billettelling ikke var nøyaktig nok til å forsvare en lovpålagt kapasitetsgrense. Utstyr for persontelling, som hadde vært kjekt å ha, ble infrastruktur nærmest over natten. Før det fantes beleggsmåling stort sett der kapasitet betydde mest: arenaer, konsertsteder, stadioner og enkelte transportknutepunkter. Kapasitetstakene spredte den til handel, museer, biblioteker, offentlige bygninger og alle andre steder med begrensninger på innendørs samlinger. Teknologien var i de fleste tilfeller allerede moden, så endringen lå i hvor raskt den ble tatt i bruk, og hvor mange sektorer som tok den til seg.

Tetthet er en av de mest pålitelige faktorene bak tilfredsheten blant besøkende, på godt og vondt. Trengsel preger hvordan et besøk oppleves: forskning på trengsel i handelen viser at trange lokaler senker tilfredsheten, mens en livlig og travel atmosfære kan heve den. En besøkende som kommer til et kjøpesenter og finner det uventet overfylt en lørdag midt på dagen, drar ikke nødvendigvis, men hele besøket farges av det. Når det samme kjøpesenteret føles godt drevet og ikke for overfylt, er det mer sannsynlig at de besøkende blir lenger. Et varsel ved 80 % av en komfortabel tetthetsterskel er mer nyttig enn en klage ved 110 % av den.

Hvordan bruker operatører sanntids belegg til kapasitetsstyring?

Operatørene ser trykket bygge seg opp og kan gripe inn, enten det betyr å lede en folkemengde om, bemanne en ekstra kø eller holde lokalet innenfor grensen det trygt kan romme.

Arena- og arrangementslokaler bruker belegg på sonenivå til å fordele publikum før trykket bygger seg opp på et bestemt punkt, for eksempel i en korridor, ved en inngangsport eller i en barkø, slik at personalet flyttes før gjestene ser problemet.

Transportterminaler (flyplasser, togstasjoner, ferjekaier) har alltid hatt strenge driftsmessige begrensninger på flyten. Beleggsdata har gått fra å være et verktøy for sikkerhet og trygghet til et verktøy for opplevelsen. Dataene gir grunnlag for dynamisk veivisning, viser operatørene når køen bygger seg opp ved en sikkerhetskontroll eller en innsjekkingsskranke, og driver passasjerinformasjonsskjermer som viser de reisende bygningen slik den er nå. Det lønner seg å fange opp køen tidlig, for lange køer er det de reisende legger merke til og husker.

På butikkgulvet eller i lokalet kan en sone være travlere enn vanlig fordi en kampanje pågår, det regner ute eller en skolegruppe har kommet. Tellingen gir skiftlederne et grunnlag for å bestemme hvor ledig personale skal settes inn.

Over måneder blir tellingene til en historikk over hvordan belegget varierer med time, dag, uke og sesong i hver sone de følger med på. Med den historikken kan beslutninger om bemanning, åpningstider og arrangementer begrunnes.

Kan vi vise besøkende hvor travelt det er akkurat nå?

Noen lokaler gjør det allerede. De viser det aktuelle belegget på en skjerm ved inngangen eller på nettsiden, for eksempel som et grønt, gult eller rødt signal for rolig, travelt eller fullt. Da kan besøkende velge når de kommer, og det kan gi mindre opphopning i de travleste periodene. Tallet kommer fra den samme tellingen som dashbordene og API-et bygger på. Bumbee Labs kan levere selve visningen eller levere tallet via API-et til lokalets egne skjermer og nettside.

Når et lokale viser tallet, signaliserer det også at operatøren tar publikumskomfort på alvor. De fleste lokaler forteller fortsatt ikke besøkende at de er på 60 % av kapasiteten akkurat nå og blir roligere om en time.

Er en travel sone et populært sted eller en flaskehals?

Det avhenger av hvor lenge folk blir. Belegget i et gitt øyeblikk bestemmes både av hvor mange som kommer, og av hvor lenge hver av dem blir, så et rom med vedvarende høyt belegg kan ha mye trafikk, eller besøkende kan bli der lenge. De to problemene krever ulike løsninger.

Kombinerer operatørene hodetellingen med analyse av oppholdstid, noe data på rutenivå gjør mulig, får de begge dimensjonene. En sone med høyt belegg og lang oppholdstid kan være et populært mål som trenger mer kapasitet. En sone med høyt belegg og kort oppholdstid kan være en flaskehals der folk blir bremset på vei gjennom.

Innebærer beleggstelling persondata?

En telling er ikke persondata, men det som fanges opp, kan være det. Et tall som «23 personer er i denne sonen» sier ingenting om hvem de er, så det nyttige spørsmålet om ethvert beleggssystem er hva det fanger opp og beholder på veien til tallet. Et kamera som analyserer video lokalt og bare gir ut antallet, arbeider likevel med bilder før det kommer dit, og et system som tar opp video, beholder et opptak av hvem som var til stede.

Bumbee Labs leverer anonym, aggregert statistikk: ingen enkeltperson spores, ingen bilder beholdes, og ingen navn eller enhetsidentifikator kobles til en bevegelse. Det er standarden ethvert beleggssystem bør vurderes etter.

Bumbee Labs er selskapet bak den eneste metoden for besøksmåling i Europa som er godkjent av en datatilsynsmyndighet.

Kilder

• Blut, M., & Iyer, G. R. (2020). Consequences of perceived crowding: A meta-analytical perspective. Journal of Retailing, 96(3), 362–382. https://doi.org/10.1016/j.jretai.2019.11.007